MENINGER

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Kjære alle sammen. Gratulerer så mye med dagen! Det er ufattelig trivelig å se at hallen er fylt opp med bunader og flagg igjen.

Mitt navn er Ulvar Hetland Ljung, og jeg står her som stolt russepresident for årets russ ved Meråker videregående skole.

Nå vet jeg det er en del som ønsker å fortrenge og glemme dette, men jeg må nevne det likevel. I 2020 ble landet stengt ned på grunn av noe som kalles «covid-19», og russen ved både 2020-kullet og 2021-kullet fikk en svært redusert russetid. Det medførte, naturlig nok, bekymring og spenning for hvordan vår russetid skulle bli.

Vi er jo ikke så mange sjeler, hverken som går på Meråker VGS, eller i bygda generelt, og det er akkurat det som gjør Meråker til den ideelle plass å bli god i en gitt idrett. Elever får god oppfølging av trenere og lærere, og man kan trene seg i hjel i den vakre naturen i Meråker. Her på skolen vet vi alle hvem hverandre er, og det fører til et samhold og kameratskap på tvers av både trinn og idretter.

I år er det 34 russ ved Meråker VGS. Fire av oss er fra Meråker, og resten kommer helt fra Båtsfjord i nord, ned til Mysen i sør. Vi har vært mange spente sjeler, som har vært usikker på om vi skulle få ei «normal» russetid eller ikke. Det fikk vi heldigvis, og det har skjedd ufattelig mye artig den siste tida.

En god stund før russetida starta, gikk russen bøsseaksjon for Krafttak mot kreft. I selve russetida har vi løpt 3000-meter øl, gått seirende ut av fotballkamp mot Ole Vig, Vegar Juberg har fått seg dame, og vi kom oss til og med helskinna gjennom russerevyen! Det har altså skjedd mirakler på flere fronter. I løpet av de siste tre ukene har det også vært minimalt med Corona blant russen. Corona har blitt bytta ut med Dahls, Isbjørn, Hansa og Norrlands Guld, for å nevne noen.

Man skulle ikke tro at det gikk an å bli så mye bedre kjent med hverandre etter to og et halvt år sammen på videregående, men russetid, med alt det innebærer, har motbevist det til de grader. Vi kjenner hverandre bedre nå enn før, og det er trist å tenke på at tida med denne gjengen er over. Samtidig er det utrolig at hele gjengen har klart å dratt seg gjennom tre år ved Meråker VGS.

Det har vært tre år uten eksamen, og i praksis har det vært tre år uten fraværsgrense. Her i Meråker har vi vært kjempeflinke til å forebygge smitte, og det har heldigvis ikke vært noe hjemmeskole på Meråker videregående, med unntak av våren 2020. Det gjaldt dessverre ikke alle skolene i Norge.

Mange har slitt mye med hjemmeskole og opplevd store hull i undervisninga, noe som var et av hovedargumentene for å avlyse eksamen nok en gang. På skolen i Meråker kan jeg med sikkerhet si at den midlertidige fjerninga av fraværsgrensa ikke har blitt utnytta. Meningene rundt avgjørelsen om å avlyse eksamen har vært veldig splitta. Heldigvis byr kommentarfeltene på Facebook på det vi kan kalle meget livserfarne «eksperter» som tydeligvis har svaret på det meste. De er bombesikra på at vi, ungdommen, kommer til å ryke på en kjempesmell når vi kommer ut i voksenlivet. Vi, elevene, uten særlig livserfaring eller peiling på voksenlivet, er derimot glade for at vi slipper eksamen. Vi får se hvordan det går med oss. Svaret på det, får vi først om noen år, når vi har fått planta føttene godt i voksenlivet. Uansett om det blir en smell eller ikke, så skal vi komme oss over det. Vi har jo tross alt kommet oss gjennom tre år ved Meråker videregående, så nå er vi godt rusta for det meste.

Heldigvis kan vi forhåpentligvis legge koronaen litt på hylla, tenke på noe annet og feire. Men 2022 er ikke akkurat full av runddager eller helårsjubileum. Det er i år 208 år siden Norge laget sin egen grunnlov på Eidsvoll, og 77 år siden frigjøringsdagen i 1945. Altså ingen jubileum. Sett fra russens perspektiv, kan vi i hvert fall feire at det norske Vinmonopolet fyller 100 år i år.

I disse dager, med mye uroligheter, konflikter og ondskap rundt om i verden, synes jeg man kan gi en tanke eller to til de som trenger det mest. Det handler ikke om å ta fokuset bort fra oss nordmenn, for vi feirer jo tross alt nasjonaldag. Det handler om å sette pris på alt vi har, og alt vi har mulighet til her i Norge. Så send en tanke. En tanke til de som ikke har lov, eller ikke kan, gå i tog, vifte stolt med flagget sitt og spise seg kvalm på is og pølse. Vi bor i verdens beste bygd, i verdens beste land, hvor vi kan klage i vei og kritisere politikere, Solbakkens landslagsuttak og ikke minst at vi som er Altibox-kunder, ikke får tilgang til TV2. I bunn og grunn så har vi det ikke så galt her, og det er viktig å tenke over nettopp det. Minst like viktig er det å tenke over hva hver og en av oss kan gjøre for at Norge skal fortsette å være verdens beste land å bo i. Det å ha noe så flott krever både ansvar og vedlikehold fra alle som bor her.

Med det vil jeg ønske dere en riktig fin 17. mai videre, og nok en gang: Gratulerer med dagen!

Denne talen ble holdt på årets 17. mai-feiring i Meråker og gjengis med tillatelse. -red